Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

swing

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som sving (1

Betydning og bruk

  1. stilart innenfor jazzmusikken
  2. dans til swing (1)

rokokkostil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilart i møbelkunst, interiørkunst og kunsthåndverk, preget av usymmetrisk ornamentikk (2) og lette og grasiøse uttrykksmidler

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'

Betydning og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykning, med ornamenter som utviklet seg fra barokken (2
  2. smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk omkring 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse

barokk 1

substantiv hankjønn

Uttale

baråkˊk

Opphav

substantivering av barokk (2

Betydning og bruk

stilart utviklet i renessansen og avløst av rokokkoen, vanlig i Europa på 1600- og først på 1700-tallet;
jamfør barokkstil

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
    Eksempel
    • litterær stil;
    • muntlig stil;
    • stilen i en roman
  2. smakfull, fornem måte
    Eksempel
    • opptre med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    helhetlig preg
    Eksempel
    • i kjent stil;
    • det han sa, var helt i stil med det foregående
  4. kunstnerisk form eller uttrykk;
    Eksempel
    • klassisk stil;
    • en kirke i gotisk stil;
    • et hus i gammel stil;
    • høre musikk der stilen minner om en operette
  5. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, for eksempel i hopp
    Eksempel
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkende dimensjoner
    • drive i stor stil
  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • forventningene må stå i stil med innsatsen;
    • maleriene står i stil med interiøret;
    • et bygg som står i stil til omgivelsene

korintisk stil

Betydning og bruk

stilart som kjennetegnes ved søyler med kurvformede kapiteler prydet med bladverk;

korintisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • korintisk stil
    stilart som kjennetegnes ved søyler med kurvformede kapiteler prydet med bladverk

renessansestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse eller  renesanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin renasci ‘gjenfødes’

Betydning og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for antikkens kultur, filosofi og kunst
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
  3. i overført betydning: ny oppblomstring
    Eksempel
    • gammeldansen har fått en renessanse

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk grotta ‘grotte’

Betydning og bruk

  1. stilart i ornamentikk (1) med motiver som slyngende planter og fantastiske menneske- og dyreframstillinger
  2. skrifttype uten seriffer, og der alle streker er like tykke