Bokmålsordboka
rokokko
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rokokko | rokokkoen | rokokkoer | rokokkoene |
Opphav
fra fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'Betydning og bruk
- stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykning, med ornamenter som utviklet seg fra barokken (2
- smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk omkring 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse