Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sprinte

verb

Opphav

av engelsk sprint; samme opprinnelse som sprette (

Betydning og bruk

springe fort i et løp eller for å rekke noe

Eksempel

sprinte i mål;
hun sprinter for å komme i hus før regnet

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Betydning og bruk

løp over kort distanse, for eksempel i friidrett, sykling, på ski eller skøyter;

jamfør kortdistanse (1)

Eksempel

være best i sprint

lagsprint

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lagkonkurranse i langrenn over kort distanse;

jamfør sprint

distanselangrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

konkurranseform av langrenn der en konkurrerer i en standardisert distanse (3);

til forskjell fra turrenn

Eksempel

hevde seg i klassisk distanselangrenn;
han bør gå for vanlig distanselangrenn og ikke sprint