Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

rask løping;
sprint (1)
Eksempel
- han var uslåelig i spurten;
- løpe rolig med spurter innimellom;
- ta en spurt bortover gata
særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
- - innspurt
  - sluttspurt

sprinte

verb

Opphav

av engelsk sprint; samme opprinnelse som sprette (

Betydning og bruk

springe fort i et løp eller for å rekke noe;

Eksempel

sprinte i mål;
hun sprinter for å komme i hus før regnet

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Betydning og bruk

rask løping
Eksempel
- jeg liker gange bedre enn sprint
løp over kort distanse, for eksempel i friidrett, sykling, på ski eller skøyter;
jamfør kortdistanse (1)
Eksempel
- være best i sprint

lagsprint

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lagkonkurranse i langrenn over kort distanse;

jamfør sprint

distanselangrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

konkurranseform av langrenn der en konkurrerer i en standardisert distanse (3);

til forskjell fra turrenn

Eksempel

hevde seg i klassisk distanselangrenn;
han bør gå for vanlig distanselangrenn og ikke sprint