Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

sjokke

verb

Opphav

kanskje fra nederlandsk

Betydning og bruk

subbe (, 1), labbe (1)

Eksempel

sjokke rundt i tøfler

sjokk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

tilstand av kroppslig svekkelse på grunn av en voldsom nervepåkjenning
Eksempel
- han har fått et sjokk etter kollisjonen
sinnsbevegelse på grunn av uventet påkjenning eller ubehagelig opplevelse
Eksempel
- det var et sjokk å få diagnosen;
- hun fikk sjokk da hun hørte prisen

Faste uttrykk

være i sjokk
være sjokkert og oppskaket
de er i sjokk etter ulykken