Bokmålsordboka
sjokke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjokke | sjokker | sjokka | har sjokka | sjokk! |
| sjokket | har sjokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjokka + substantiv | sjokka + substantiv | den/det sjokka + substantiv | sjokka + substantiv | sjokkende |
| sjokket + substantiv | sjokket + substantiv | den/det sjokkede + substantiv | sjokkede + substantiv | |
| den/det sjokkete + substantiv | sjokkete + substantiv | |||
Opphav
kanskje fra nederlandskBetydning og bruk
Eksempel
- sjokke rundt i tøfler