Avansert søk

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

substantiv hankjønn

kanskje norrønt vákr

mellomstor rovfugl i slekta Buteo

substantiv hankjønn

rovfugl som lever i Afrika sør for Sahara, og er svart og hvit med en stor fjærdusk og lange ben;

Sagittarius serpentarius

substantiv hunkjønn eller hankjønn

norrønt ugla

rovfugl i ordenen Strigiformes med stort og rundt hode, store øyne og kort, krumt nebb

substantiv hunkjønn eller hankjønn

norrønt ǫrn

stor rovfugl av familien Accipitridae;
jamfør fiskeørn, havørn, kongeørn
bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen eller lignende
Eksempel
- den tyske ørn
i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

substantiv hankjønn

norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’

rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
Eksempel
- spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge;
- han vokter ungene sine som en hauk
- - hønsehauk
  - spurvehauk
i overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk;
motsatt due (2)
Eksempel
- haukene i Washington og Kreml

hauk og due
lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
hauk over hauk
(trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser