Artikkelside

Bokmålsordboka

glente

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en glenteglentenglenterglentene

Opphav

jamfør svensk i dialekter glänta, glinta ‘gli’ og norsk i dialekter gletta

Betydning og bruk

stor, rødbrun rovfugl i haukefamilien med spraglet fjærdrakt, svært lange vinger og lang, markert kløftet hale