Bokmålsordboka
glente
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en glente | glenten | glenter | glentene |
Opphav
jamfør svensk i dialekter glänta, glinta ‘gli’ og norsk i dialekter glettaBetydning og bruk
stor, rødbrun rovfugl i haukefamilien med spraglet fjærdrakt, svært lange vinger og lang, markert kløftet hale