Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

rotfeste 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. feste for rota på plante
    Eksempel
    • hveten har dypt rotfeste
  2. i overført betydning: fast grunn, trygt grunnlag
    Eksempel
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon

rotløs, rotlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke føler seg hjemme;
som ikke har rotfeste (1, 2)
Eksempel
  • rotløs ungdom

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket

forankre

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og anker (1

Betydning og bruk

  1. feste med anker (1, 1)
    Eksempel
    • forankre en båt
  2. binde sammen med bolt eller jernkonstruksjon
    Eksempel
    • forankre en mur
  3. i overført betydning: gi rotfeste (1
    Eksempel
    • forankre beslutninger i folket;
    • være forankret i gammel tradisjon

forankring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • plattformen må ha tilstrekkelig forankring
  2. i overført betydning: det å forankre (3);
    Eksempel
    • ha forankring i miljøet;
    • lokal forankring