Bokmålsordboka
forankring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forankring | forankringen | forankringer | forankringene |
| hunkjønn | ei/en forankring | forankringa | ||
Betydning og bruk
- det å ankre;
Eksempel
- plattformen må ha tilstrekkelig forankring
- i overført betydning: det å forankre (3);
Eksempel
- ha forankring i miljøet;
- lokal forankring