Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 4);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    1. grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    2. noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser

pule

verb

Opphav

fra dansk, jamfør eldre islandsk púla ‘støte til’; trolig beslektet med engelsk pull ‘dra’

Betydning og bruk

ha samleie (med);

pullover

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pull ‘trekke’ og over ‘over’

Betydning og bruk

lett genser uten knepping til å dra over hodet;
jamfør slippover

kokkelue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvitt hodeplagg med høy, stiv kant og stor, posete pull

hattepull

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste del på hatt;

bowlerhatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Eksempel
  • en gråhåret engelskmann med bowlerhatt

bowler 1

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊler

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Eksempel
  • en eldre mann med bowler

skalk 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. endestykke, endeskive;
    jamfør brødskalk
    Eksempel
    • barnet tygde på en skalk
  2. svart, stiv hatt med rund pull
    Eksempel
    • eldre herrer med skalk