Bokmålsordboka
pule
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pule | puler | pulte | har pult | pul! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pult + substantiv | pult + substantiv | den/det pulte + substantiv | pulte + substantiv | pulende |
Opphav
fra dansk, jamfør eldre islandsk púla ‘støte til’; trolig beslektet med engelsk pull ‘dra’Betydning og bruk
ha samleie (med);