Bokmålsordboka
knulle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knulle | knuller | knulla | har knulla | knull! |
| knullet | har knullet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knulla + substantiv | knulla + substantiv | den/det knulla + substantiv | knulla + substantiv | knullende |
| knullet + substantiv | knullet + substantiv | den/det knullede + substantiv | knullede + substantiv | |
| den/det knullete + substantiv | knullete + substantiv | |||
Opphav
trolig beslektet med norrønt knylla ‘banke’Betydning og bruk
ha samleie (med)