Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv intetkjønn

gjennom lavtysk, fra fransk pique ‘spyd’; jamfør pikere

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt píka, trolig fra finsk

barn av hunkjønn;
småjente;
til forskjell fra gutt (1)
Eksempel
- det var ti piker og åtte gutter i barnehagen
ugift, ung kvinne
Eksempel
- en 19 år gammel pike
- - brudepike
  - ungpike
om eldre forhold: hushjelp;
tjenestejente
- - barnepike
  - stuepike