Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

pike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen pikepikenpikerpikene
hunkjønnei/en pikepika

Opphav

norrønt píka, trolig fra finsk

Betydning og bruk

  1. ugift, ung kvinne
    Eksempel
    • en 19 år gammel pike
  2. Eksempel
    • det var ti piker og åtte gutter i barnehagen
  3. hushjelp, tjenestepike