Bokmålsordboka
gutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gutt | gutten | gutter | guttene |
Opphav
trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’Betydning og bruk
- barn av hankjønn
Eksempel
- få en gutt;
- gutter og jenter;
- som gutt var han nokså vilter;
- begynne å interessere seg for gutter
Eksempel
- han er bare gutten ennå
- som etterledd i ord som
- gårdsgutt
- tjenestegutt
Faste uttrykk
- de gamle guttene(oftest i den uoffisielle formen de gamle guttene;
veteranene, gamleguttene - de store guttene(oftest i den uoffisielle varianten de store gutta);
de ledende på et område - det er gutt detdet er en grepa kar
- gutten i segdet barnlige, gutteaktige
- bevare gutten i seg
- gutten singrepa kar
- han er gutten sin