Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stusse
(
1
I)
Betydning og bruk
lett klipp
Eksempel
trenge en stuss i nakken
som etterledd i ord som
nakkestuss
pynt, stas
Eksempel
komme i sin fineste
stuss
oppstyr, ståk
;
jamfør
oppstuss
Artikkelside
sprell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sprelle
Betydning og bruk
sprellende bevegelse
Eksempel
fisken gjorde et veldig
sprell
og forsvant
løssluppen handling
;
påfunn
Eksempel
med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange
sprell
Faste uttrykk
gjøre/lage sprell
få i stand leven
;
vekke oppstuss
komikeren lagde sprell med forestillingen
;
hun liker å gjøre sprell
Artikkelside
gjøre vesen av
Betydning og bruk
lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen
;
tillegge noe (for) stor betydning
;
Se:
vesen
Eksempel
barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg
Artikkelside
gjøre/lage sprell
Betydning og bruk
få i stand leven
;
vekke oppstuss
;
Se:
sprell
Eksempel
komikeren lagde sprell med forestillingen
;
hun liker å gjøre sprell
Artikkelside
sensasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
;
av
latin
sensus
‘sans, følelse’,
opprinnelig
‘sanseinntrykk, sinnsbevegelse’
Betydning og bruk
sanseinntrykk
,
fornemmelse
sterkt inntrykk
;
oppstuss
Eksempel
vekke
sensasjon
oppsiktsvekkende begivenhet
Eksempel
skandalen var en virkelig
sensasjon
Artikkelside
vesen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
wesen
‘være’
Betydning og bruk
væremåte
;
natur
(4)
Eksempel
ha et vinnende
vesen
egenart
Eksempel
politikkens vesen
;
kapitalismens innerste
vesen
skapning
;
kryp
Eksempel
overnaturlige
vesener
;
levende
vesener
;
ynkelige, små
vesener
brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning
;
etat
i ord som
brannvesen
helsevesen
veivesen
Faste uttrykk
gjøre vesen av
lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen
;
tillegge noe (for) stor betydning
barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg
Artikkelside
oppstyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
styr
(
2
II)
Betydning og bruk
bråk, spetakkel, uro
;
oppstuss
,
ståhei
Eksempel
de lagde mye oppstyr
;
saken vakte en del oppstyr
;
han ser med undring på alt oppstyret
Artikkelside
blest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
blese
‘blåse’
Betydning og bruk
blåst
(
1
I)
,
vindpust
publisitet
,
oppstuss
Eksempel
være
blest
om
;
skape
blest
omkring et arrangement
Artikkelside
oppstuss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
upstutzig
‘som støter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Betydning og bruk
stor oppmerksomhet
;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med
;
de laget ikke noe oppstuss om det
;
jeg ville ikke ha alt det oppstusset
Artikkelside