Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

opphøre

verb

Opphav

fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’

Betydning og bruk

stanse (, 1), slutte (1)

Eksempel

la alle stridigheter opphøre;
da hun forsvant, opphørte alt som var trygt