Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

i … henseende

Betydning og bruk

hva et bestemt forhold angår;
når det gjelder (det som nettopp er nevnt);
Eksempel
  • i denne henseende;
  • han er uvitende i mange henseender;
  • avtalen var i økonomisk henseende nokså god
Artikkelside

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et pronomen for å framheve at det nettopp er den pronomenet betegner, det er snakk om: personlig
    Eksempel
    • han sa det selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • der kan du se selv;
    • jeg tvilte ofte på meg selv;
    • du må spørre deg selv om det er dette du vil
  2. står til et substantiv for å framheve at det nettopp er det substantivet betegner, det er snakk om: den virkelige eller egentlige;
    den rette
    Eksempel
    • selve gården er dårlig, men skogen er bra;
    • selve byen er ikke så stor;
    • selve grunnfjellet stikker opp
  3. på egen hånd;
    uten hjelp eller påvirkning utenfra
    Eksempel
    • han vil gjøre alt selv;
    • de har bygd huset helt selv
  4. i egen person
    Eksempel
    • er han selv hjemme?
    • kongen selv var til stede;
    • jeg tror det var selve fanden;
    • hun er ærligheten selv
  5. brukt som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv han ble redd;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv for deg blir dette for mye

Faste uttrykk

  • av seg selv
    av egen kraft;
    uten hjelp;
    uten vanskeligheter
    • hun falt av seg selv;
    • arbeidet går ikke av seg selv
  • for seg selv
    alene
    • hun skal snart flytte for seg selv;
    • i oppveksten gikk han mye for seg selv
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • i seg selv
    uavhengig av alt utenforstående;
    uten påvirkning fra noe annet;
    uten at en tar hensyn til noe annet
    • det er ikke et stort problem i seg selv
  • komme til seg selv
    komme til bevissthet;
    bli normal igjen
    • da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • si seg selv
    være selfølgelig;
    være innlysende
    • det sa seg selv at det ville gå galt
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være seg selv
    oppføre seg slik en vanligvis gjør
    • her kan jeg slappe av og være meg selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Betydning og bruk

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Eksempel
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Eksempel
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Eksempel
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Eksempel
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plass – få orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen! – løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tre – tredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse
Artikkelside

nå 2

adverb

Opphav

norrønt nú

Betydning og bruk

  1. i dette øyeblikk;
    på dette tidspunktet;
    på et tidspunkt som nettopp har vært
    Eksempel
    • nå drar vi;
    • det er nå du bør gjøre det;
    • det er nå eller aldri;
    • de kom nå nettopp;
    • takk for nå!
  2. i denne perioden;
    i disse dager
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • nå i vår tid;
    • en roman om Cuba før og nå
  3. brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Eksempel
    • det var nå det;
    • jeg tror nå det skal gå bra;
    • hva var det nå han het?
    • nå skal du bare høre!

Faste uttrykk

  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • til nå
    hittil
Artikkelside

nyslått

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nettopp er slått eller kuttet
    Eksempel
    • nyslått høy;
    • gresset er nyslått
  2. som nylig er blitt eller utnevnt til noe;
    Eksempel
    • hun er nyslått doktor;
    • de nyslåtte prisvinnerne ble feiret i rådhuset
  3. som nylig er myntet (2 eller preget
    Eksempel
    • et nyslått kronestykke;
    • ticenten er helt nyslått

Faste uttrykk

  • som en nyslått toskilling
    som er skinnende, ren og blank
    • han var nyvasket og striglet og skinnende som en nyslått toskilling
Artikkelside

nylig

adjektiv

Opphav

norrønt nýliga

Betydning og bruk

  1. som hendte for kort tid siden
    Eksempel
    • presidentens nylige besøk i England
  2. brukt som adverb: for kort tid siden;
    Eksempel
    • en nylig utkommet bok

Faste uttrykk

  • for nylig
    for kort tid siden
    • han var i Bodø for nylig
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside
Side 1 av 8