klokke 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
Opphav
norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydordBetydning og bruk
- dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;stor bjelle
Eksempel
- støpe klokker;
- det kimer i klokker;
- ringe med klokkene
- som etterledd i ord som
- kirkeklokke
- skipsklokke
- instrument som måler og viser tid;
Eksempel
- kunne klokka;
- kikke på klokka;
- klokka tikker og går;
- det hang en klokke på veggen
- som etterledd i ord som
- bestefarsklokke
- gullklokke
- stoppeklokke
- forkortet kl.
Eksempel
- hvor mye er klokka?
- vi møtes klokka åtte;
- klokka er ti;
- klokka nærmer seg fire;
- stille klokka;
- passe klokka;
- skru klokka tilbake
- apparat som gir lydsignal
Eksempel
- klokka ringer når det er mat
- som etterledd i ord som
- alarmklokke
- dørklokke
- kuppelformet beholder
- som etterledd i ord som
- dykkerklokke
- osteklokke
Faste uttrykk
- biologisk klokkedet at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
- gå som en klokkefungere jevnt og sikkert
- klokka tikkerdet haster
- klokka tikker for etterforskningen
- klokken er slagendet er over eller forbi med noe