Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking

refleksivt verb

Betydning og bruk

verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;

skjeggløs, skjegglaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har skjegg, enten fordi en er barbert eller av naturlige årsaker
Eksempel
  • en skjeggløs ungdom;
  • han hadde ikke vært skjeggløs siden han giftet seg

gå hen

Betydning og bruk

Se: hen
  1. oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
    Eksempel
    • det gikk ikke upåaktet hen
  2. gjøre noe uventet
    Eksempel
    • han gikk hen og giftet seg;
    • de gikk hen og vant hele mesterskapet

gifte seg

Betydning og bruk

inngå ekteskap;
holde bryllup;
Se: gifte
Eksempel
  • gifte seg til penger;
  • de giftet seg i går;
  • hun giftet seg med drømmedama

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb

refleksiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

som viser tilbake på noe eller noen;
Eksempel
  • ‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tore å gi seg hen
  • gå hen
    1. oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    2. gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider

gifte 3

verb

Opphav

norrønt gipta, opprinnelig ‘gi bort’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gi til ektemake
    • gifte bort sin sønn
  • gifte seg
    inngå ekteskap;
    holde bryllup
    • gifte seg til penger;
    • de giftet seg i går;
    • hun giftet seg med drømmedama

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral