Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tunvord

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vette som verner en gård;

gardvord, tunkall, nisse (, 1)

tunkall

substantiv hankjønn

Opphav

av tun og kall (

Betydning og bruk

overnaturlig vesen som bor på og verner gården;

gardvord, tuftekall (1)

vord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; beslektet med vare (

Betydning og bruk

gjenferd, spøkelse;

fylgje (2), vardøger, skytsånd;

jamfør gardvord

Eksempel

hvert menneskes vord

haugbonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vette som verner en gård, ofte tenkt som den første bonden på gården;
gardvord
haugtuss