Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forstue 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av for- (; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;

stue (, 2), vrikke (2)

Eksempel

forstue ankelen

brukt som adjektiv
- en forstuet ankel