Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tinktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av tingere ‘farge’; sammenheng med teint

Betydning og bruk

alkoholholdig stoff som er trukket ut av droger, eller alkoholholdig løsning av ekstrakter
tynn lakk iblandet pulverisert bronse