Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

styrkevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

cellevev som gjør plantedeler mekanisk sterkere;

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Betydning og bruk

  1. dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener hos trær, busker og lyng
    Eksempel
    • bjørka er hard i veden
  2. kappet og kløyvd trevirke brukt til brensel
    Eksempel
    • sanke ved;
    • fyre med ved;
    • sage ved;
    • de hogde all veden i går
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bære ved til bålet
    handle eller ytre seg på en måte som øker konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • hel ved
    1. massivt tre
      • sjekk om det er laminat eller hel ved
    2. helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
      • hun er hel ved
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden

epitelvev

substantiv intetkjønn

Opphav

av epitel

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom

forkalke

verb

Opphav

av for- (2 og kalk (2

Betydning og bruk

gjøre til kalk, både om vanlig danning av bein og om sykelig avleiring av kalk i cellevev
Eksempel
  • trådene forkalkes og blir til bindevev
  • brukt som adjektiv
    • forkalkede blodårer

overflatevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom;

parenkym

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Betydning og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i et indre organ, for eksempel i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levende, myke celler, for eksempel i stengler og blader;

grunnvev

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør vev (2

Betydning og bruk

cellevev som utgjør hoveddelen av en plante;

epitel

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk epi- og thele ‘brystvorte’; jamfør epi-

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom

bast

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bast

Betydning og bruk

  1. seigt cellevev hos trær, busker og planter
  2. strimmel, bånd av bast (1)