Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

besjele

verb

Uttale

besjeˊle

Opphav

fra tysk; av sjel

Betydning og bruk

oppfatte noe som om det har sjel
- brukt som adjektiv:
  besjelt natur
inspirere, oppildne
Eksempel
- være besjelt av en visjon;
- være besjelt av en idé

besjeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

besjeˊling

Betydning og bruk

det å gi noe fysisk, ikke-menneskelig menneskelige kvaliteter