Artikkelside

Bokmålsordboka

besjele

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å besjelebesjelerbesjeltehar besjeltbesjel!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
besjelt + substantivbesjelt + substantivden/det besjelte + substantivbesjelte + substantivbesjelende

Uttale

besjeˊle

Opphav

fra tysk; av sjel

Betydning og bruk

  1. oppfatte noe som om det har sjel
    • brukt som adjektiv
      • besjelt natur
  2. Eksempel
    • være besjelt av en visjon;
    • være besjelt av en idé