Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
uvel
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke føler seg bra
;
i ulag, ikke frisk, kvalm
Eksempel
bli uvel av reisen
;
hun er
uvel
og kommer derfor ikke på kontoret
pinlig berørt
;
ukomfortabel
(2)
Eksempel
han følte seg
uvel
blant de snobbete gjestene
Artikkelside
streik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
streike
Betydning og bruk
det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold
eller lignende
Eksempel
bli tatt ut i streik
;
forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen
;
mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
som etterledd i ord som
generalstreik
punktstreik
sympatistreik
det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest
som etterledd i ord som
skattestreik
sultestreik
Artikkelside
trykke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
gammelsvensk
þrykkja
Betydning og bruk
presse noe inn i eller mot noe
;
klemme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
trykkende
(1)
Eksempel
hun trykker hånden hans
;
trykke på knappen
;
trykke hardt på bremsen
;
fronten på bilen er trykket inn
;
trykk deigen flat med hendene
;
trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt
;
jenta trykker seg inn til pappaen sin
;
folk trykket seg sammen i heisen
være avventende og føle seg pinlig berørt
;
jamfør
trykkende
(3)
og
trykket
Eksempel
sitte og trykke en hel kveld
være i en vanskelig situasjon
Eksempel
vi hjelper hverandre der det trykker
om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
Eksempel
haren trykte
;
rypa trykker og er vanskelig å finne
Faste uttrykk
hvor skoen trykker
hvor vanskene ligger
hun vet hvor skoen trykker
;
lærerne kjenner hvor skoen trykker
;
han redegjorde for hvor skoen trykker
trykke på
gjøre seg gjeldende
det trykker på med barndomsminner
trykke på de riktige knappene
gjøre det rette i en viss situasjon
trykke til
gjøre et krafttak
han trykket til og skåret to mål
trykke til sitt bryst
bifalle sterkt
en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
stikke kniven i noen
;
stikke noen ned
;
stikke
hull på noe
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
seg på en nål
;
hun stikker ham med nålen i foten
;
myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
stikke
hånden borti noe
;
stikke
noe til side
;
stikke
nesen ut av vinduet
;
hun stikker papirene ned i veska
;
han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette
;
dra, fare
Eksempel
stikke
bort i butikken etter noe
;
komme
stikkende
;
røyskatten stakk inn i muren
være synlig
eller
framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
Eksempel
høye fjell stakk ende til værs
;
gresstuster stikker opp av snøen
;
mobilen stakk opp av lomma
;
hodet stikker ut av vinduet
;
føttene stikker fram under dyna
;
tennene stikker ned fra overleppa
i ballspill: treffe med ball
Eksempel
hun var flink til å stikke motspillerne
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
stikke
tieren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
;
jamfør
avstikkende
stikke dypt
nå langt nedover
båten stikker nokså dypt
ha god forankring
godheten hans
stikker
ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre
;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
planlegge retning
stikke ut kursen
;
stikke ut en vei
Artikkelside
ille ved
Betydning og bruk
pinlig berørt
;
nedstemt
;
Se:
ille
Eksempel
føle seg ille ved
;
hun virket ille ved
Artikkelside
ille
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
illa
Betydning og bruk
vondt, ubehagelig, fælt
;
motbydelig
Eksempel
det luktet
ille
;
det så
ille
ut
;
være
ille
tilredt
uheldig, dårlig, elendig
Eksempel
det stod
ille
til med henne
;
det gikk dem
ille
;
ja ja, dette var jo ikke så
ille
;
det var
ille
at de ikke kom
;
være
ille
til mote
vondt, fiendtlig
Eksempel
der handlet han
ille
mot oss
;
det var ikke
ille
ment
;
snakke
ille
om andre
brukt
forsterkende
: svært, veldig
Eksempel
hun ble så
ille
syk
;
være i ille dårlig humør
brukt
som adjektiv
: stygg, fæl, dårlig
;
hard
(5)
Eksempel
få
ille
medfart
;
ha en ille oppvekst
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ille ved
pinlig berørt
;
nedstemt
føle seg ille ved
;
hun virket ille ved
ta noe ille opp
ta noe opp i vond mening
;
bli fornærmet over noe
jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside
flau
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘matt, veik’
Betydning og bruk
doven
,
smakløs
Eksempel
flau vin
;
en ost med
flau
smak
som er eller viser at noen er pinlig berørt
;
skamfull
,
brydd
Eksempel
bli
flau
over noe
;
en flau tenåring
;
flau latter
som gjør en skamfull
;
pinlig
(1)
Eksempel
en flau affære
;
dette var
flaut
om vind:
spak
(
2
II
, 3)
,
svak
(2)
banal
,
innholdsløs
Eksempel
fortelle
flaue
vitser
Faste uttrykk
flau vind
vind med hastighet 0,3–1,5 m/s
Artikkelside
upåvirket
,
upåvirka
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er berørt
eller
preget (av noe)
Eksempel
være
upåvirket
av noe
;
upåvirkede naturområder
ikke
påvirket
;
edru
Eksempel
han måtte møte opp i upåvirket tilstand
Artikkelside
uberørt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er berørt eller tatt på
Eksempel
brødet er
uberørt
av menneskehender
som ikke er endret eller preget av mennesker
Eksempel
uberørt natur
følelsesmessig upåvirket
Eksempel
være
uberørt
av stundens alvor
Artikkelside
slukøret
,
slukøra
,
slukkøret
,
slukkøra
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig ‘som har nedhengende ører’
Betydning og bruk
pinlig berørt
;
flau
(2)
,
brydd
,
flat
(4)
Eksempel
de slukørede spillerne tok imot pressen
brukt som
adverb
:
trekke seg
slukøret
tilbake
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100