Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt -makari; av lavtysk -maker

etterledd i betegnelser for håndverkere;
i ord som buntmaker, skomaker og urmaker
etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;
i ord som bråkmaker og juksemaker

substantiv hankjønn

meiker

fra engelsk; samme opprinnelse som -maker (

person eller ting som gjør eller lager noe;