Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

person som har iakttatt en hendelse;

substantiv intetkjønn

norrønt vitni; av vite

person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
jamfør tidsvitne og øyevitne
Eksempel
- være vitne til en trafikkulykke
i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
jamfør rettsvitne
Eksempel
- sakkyndig vitne;
- møte som vitne i en rettssak
person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
jamfør testamentvitne
i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

bære vitne om
vise
bygningene bærer vitne om en storhetstid
taust vitne
- person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
  hun var et taust vitne til at faren var voldelig
- noe som er på et sted der noe hender
  bjørka var et taust vitne til skiftende tider
- indisium, spor (1)
  tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

substantiv intetkjønn

person som vitner om noe han eller hun selv har hørt;