Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

øyboer, øybu, øybuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bor på eller er fra en øy

-boer, -buer

substantiv hankjønn

Opphav

av bo (3

Betydning og bruk

etterledd i betegnelse for person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir;
i ord som øyboer og samboer

insulaner

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av insula ‘øy’

Betydning og bruk

øying

substantiv hankjønn

Betydning og bruk