Artikkelside

Bokmålsordboka

-væring

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -væring-væringen-væringer-væringene

Opphav

av -vær

Betydning og bruk

særlig brukt i Nord-Norge: person fra det stedet som førsteleddet betegner, i ord som tromsværing