Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

øy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ey

Betydning og bruk

større eller mindre landområde som er omgitt av vann på alle kanter
Eksempel
  • øyer, holmer og skjær

øye 2

verb

Betydning og bruk

lage øye (1, 7) i noe, for eksempel en tømmerstokk

stillehavsøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øy i Stillehavet

utøy 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øy langt ut mot havet

øyloffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å reise fra øy til øy (som turist i et område med mange øyer);
jamfør øyhopping

lavlendt, låglendt

adjektiv

Betydning og bruk

om landskap: som er forholdsvis flatt
Eksempel
  • en lavlendt og frodig øy

insulaner

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av insula ‘øy’

Betydning og bruk

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;
motsatt monoftong
Eksempel
  • ‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger

insulin

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insula ‘øy’, fordi stoffet dannes i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen

Betydning og bruk

  1. hormon som er med og regulerer stoffskiftet i kroppen

insulær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk insulaire; av latin insularis, av insula ‘øy’

Betydning og bruk

som hører til eller er særmerkt for øyer eller øyboere
Eksempel
  • insulær skrift