Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

øvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen
  5. i idrett: idrettsgren
    Eksempel
    • alpine øvelser;
    • stevnets første øvelse var 110 m hekk

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. kortvarig elektrisk strøm
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag

trening

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av trene (2

Betydning og bruk

  1. aktivitet som tar sikte på å gjøre en organisme mer utholdende og ledig og å øke styrken og farten
    Eksempel
    • fysisk trening;
    • bruke fritiden til trening;
    • trening av hundene
  2. avtalt tid som er avsatt til å trene sammen med andre
    Eksempel
    • han har ikke vært på de siste treningene
  3. Eksempel
    • mangle trening;
    • få trening i å gå på talerstolen;
    • vi har trening i å beholde roen

Faste uttrykk

  • legge seg i trening
    begynne å trene
  • ligge i trening
    drive og trene (etter en plan)

teknisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder teknikk (1), fagkunnskap eller metode
    Eksempel
    • teknisk feil, svikt;
    • teknisk hjelpemiddel
  2. som har med teknikk (2), kunst eller ferdighet å gjøre
    Eksempel
    • teknisk sett var framførelsen middelmådig;
    • en teknisk øvelse i friidrettsom krever teknikk framfor styrke og kondisjon;
    • det var teknisk umulig å komme fram i tideikke praktisk mulig

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig, brå napp;
    brå bevegelse
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • det gav et rykk i henne;
    • han åpnet døren med et rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  3. øvelse i vektløfting der en skal løfte stangen over hodet i én bevegelse;
    til forskjell fra støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk
  4. i idrett: brå økning i fart for å få et forsprang fra konkurrentene
    Eksempel
    • like før mål satte hun inn et kraftig rykk;
    • han gjorde et kraftig rykk og gikk opp i ledelsen

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av prattein ‘handle, utøve’

Betydning og bruk

  1. utøvelse, anvendelse i livet;
    motsatt teori (2)
    Eksempel
    • omsette teorier i praksis
  2. faglig, yrkesmessig virksomhet
    Eksempel
    • tannlege Li har gjenopptatt praksis(en);
    • advokatpraksis, legepraksis
  3. Eksempel
    • skaffe seg praksis
    • praktisk opplæring
      • elevene er ute i praksis
  4. skikk og bruk
    Eksempel
    • ifølge gjeldende praksis

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
    sløye fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre seg noe
    bli skadd eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt

erfaring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ferdighet, innsikt eller viten som er oppnådd gjennom egen opplevelse eller øvelse
    Eksempel
    • mangle erfaring;
    • hun er en kvinne med erfaring;
    • han har stor erfaring på dette feltet
  2. hendelse, observasjon eller opplevelse som gir innsikt
    Eksempel
    • gjøre sine erfaringer;
    • ha gode erfaringer med noe;
    • hun ble en erfaring rikere

Faste uttrykk

  • av erfaring
    basert på egen opplevelse
    • tale av erfaring;
    • vite noe av bitter erfaring

øving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øving er viktig
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øving i å sykle
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet;
    Eksempel
    • skriftlige øvinger på skolen
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon;
    Eksempel
    • personell som deltar i øvingen