Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

åre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

  1. redskap til å ro eller padle med som er formet som en stokk med en bladformet utvidelse i den ene enden (til roing) eller i begge ender (til padling)
    Eksempel
    • en båt med både årer og seil
  2. liten fjøl eller plate som ligner en åre (1, 1) med nummer på, brukt i utlodding i stedet for nummerlapper
    Eksempel
    • salget av årer gikk strykende

Faste uttrykk

  • dra/legge inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

åre 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i en menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal som leder væske til de forskjellige delene av planten
  3. vei med mye ferdsel
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal eller hulrom under jordoverflaten som det kan flyte vann gjennom;
    jamfør vannåre
  6. gang eller kanal i fjell eller jord fylt med et annet (og mer verdifullt) stoff enn omgivelsene
  7. smal stripe med annen farge enn omgivelsene i en flate
    Eksempel
    • mørke årer i marmoren
  8. hul ribbe i insektvinge

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árinn; samme opprinnelse som arne

Betydning og bruk

om eldre forhold: åpent ildsted uten skorsteinspipe midt på gulvet i ljorestue eller røykstue

dra/legge inn årene

Betydning og bruk

slutte i arbeidet (på grunn av alder);
Se: åre

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

arne

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra dansk, jamfør norrønt arinn; jamfør åre (3

Betydning og bruk

åpent ildsted

Faste uttrykk

  • hjemmets arne
    hjemmet, familiekretsen

vrikkeåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vrikkehull, vrikkehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liten utsparing (2) i akterspeil (1) på båt til åre, for å ta seg fram i trangt farvann;
jamfør vrikke (3)

vrikke

verb

Betydning og bruk

  1. vri eller lee på noe gjentatte ganger
    Eksempel
    • vrikke løs en stein med et spett;
    • danserne vrikker på hoftene
  2. Eksempel
    • vrikke ankelen
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) en åre fram og tilbake som en pendel bak båten

åreild

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ild på åre (3
Eksempel
  • i lyset fra åreilden