Bokmålsordboka
tollepinne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tollepinne | tollepinnen | tollepinner | tollepinnene |
Betydning og bruk
hver av to pinner som en åre hviler mot under roing;
jamfør keip (1)