Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

eie 2

verb

Opphav

norrønt eiga; beslektet med egen (2

Betydning og bruk

  1. ha i besittelse
    Eksempel
    • å eie er å forvalte verdier;
    • ingen kan eie et annet menneske;
    • alt jeg eier og har;
    • eie gods og gull;
    • hvem eier hunden?
  2. ha tilgjengelig
    Eksempel
    • jeg eier ikke mat i huset

Faste uttrykk

  • ikke eie nåla i veggen
    ikke eie noe;
    være utfattig
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe

eie 2

verb

Opphav

norrønt eiga; beslektet med egen (2

Betydning og bruk

  1. ha i besittelse
    Eksempel
    • å eie er å forvalte verdier;
    • ingen kan eie et annet menneske;
    • alt jeg eier og har;
    • eie gods og gull;
    • hvem eier hunden?
  2. ha tilgjengelig
    Eksempel
    • jeg eier ikke mat i huset

Faste uttrykk

  • ikke eie nåla i veggen
    ikke eie noe;
    være utfattig
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe

eie 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eiga femininum; av eie (2

Betydning og bruk

  1. det å eie;
    Eksempel
    • ha i sitt eie;
    • bildet er i privat eie
  2. noe som en eier;
    Eksempel
    • smykket er mitt dyreste eie;
    • hele folkets eie

Faste uttrykk

  • få til odel og eie
    få som eiendom
    • sikre seg vandrepokalen til odel og eie

åsete

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt áseta

Betydning og bruk

(det å eie og bo på) gård eller jordeiendom der åsetesrett gjelder
Eksempel
  • sitte med åsetet;
  • kreve åsetet

kringkastingslisens

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lisens (1) som gir rett til å eie og bruke fjernsynsapparat, i Norge avviklet i 2019

jordsyk, jordsjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som har lyst til å eie mer jord;
jamfør syk (2)

eierskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å eie noe
Eksempel
  • en bedrift med statlig eierskap;
  • blandet eierskap gir konsernet en solid finansiell stilling

odelsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

  1. rett som medlemmer av en slekt etter visse regler har til å eie eller løse inn en jordbrukseiendom som har vært i slektas eie i minst tjue år
    Eksempel
    • det er hun som har odelsretten på gården
  2. del av rettssystemet som gjelder odel

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver

grunnrente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk rent of land

Betydning og bruk

inntekt en får av å eie jord