Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
413 treff

Bokmålsordboka 201 oppslagsord

yrke 3

verb

Opphav

norrønt yrkja; jamfør yrke (2

Betydning og bruk

Artikkelside

yrke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hverdagene i uka
Eksempel
  • slite hardt hele yrka
Artikkelside

yrke 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt yrki

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • lære seg et yrke;
  • utdanne seg i et yrke;
  • være skredder av yrke
Artikkelside

utøver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utøver et yrke, en kunstform, en idrett eller lignende
Eksempel
  • en profesjonell utøver innen musikk
Artikkelside

makeupartist

substantiv hankjønn

Opphav

av makeup og artist

Betydning og bruk

person som har som yrke å sminke andre;
Artikkelside

profesjonsstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høyskole- eller universitetsstudium som kvalifiserer for et bestemt yrke;
Artikkelside

profesjonsutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

profesjonsutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyskole- eller universitetsutdanning som kvalifiserer for et bestemt yrke;
Artikkelside

tømmerfløter, tømmerfløyter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløte (3 tømmer til rett destinasjon;
Artikkelside

støper, støyper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har støping til yrke
Artikkelside

vokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vokter;
person som holder vakt, har tilsyn med eller passer på noe eller noen;
person som har til yrke å vokte;
Eksempel
  • fangene rømte fra vokteren;
  • hun opptrer som moralens vokter
Artikkelside

Nynorskordboka 212 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (2

Tyding og bruk

lage til;
drive (på) med;
verke (for), arbeide (for)
Døme
  • det ættene yrkte i tusen år;
  • yrkje for ei sak
Artikkelside

yrke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (2

Tyding og bruk

Døme
  • helg og yrke
Artikkelside

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • ho hadde eit interessant yrke;
  • han var lærar av yrke;
  • lære seg eit yrke
Artikkelside

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt
Artikkelside

amatørfotograf

substantiv hankjønn

Opphav

av amatør

Tyding og bruk

fotograf som korkje har fotografi (1 som yrke eller formell kompetanse på fotografi
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

utøvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som utøver eit yrke, ei kunstform, ein idrett eller liknande
Døme
  • vise seg som ein profesjonell utøvar av faget
Artikkelside

tømmerfløytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløyte (4, 2) tømmer til rett destinasjon;
Artikkelside

omsorgsyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

yrke der ein yter pleie og hjelp til omsorgstrengande;
Artikkelside

-ar 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Tyding og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar
Artikkelside