Bokmålsordboka
skogvokter, skauvokter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skauvokter | skauvokteren | skauvoktere | skauvokterne |
| en skogvokter | skogvokteren | skogvoktere | skogvokterne |
Betydning og bruk
person som har tilsyn med offentlig eller privat skog, særlig med skogsarbeidet