Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
96 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

verdt, verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Betydning og bruk

  1. som har verdi
    Eksempel
    • eiendommen er verdt fem millioner;
    • det er ikke verdt papiret det er skrevet på
  2. som det er vits i;
    som fortjener noe
    Eksempel
    • det er ikke bryet verdt;
    • være verdt et forsøk;
    • vite alt som er verdt å vite om båter
  3. Eksempel
    • det er ikke verdt å nevne det

Faste uttrykk

  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt
Artikkelside

ikke verdt fem øre

Betydning og bruk

uten verdi;
Se: øre
Eksempel
  • avtalen er ikke verdt fem øre;
  • det er ikke verdt fem øre
Artikkelside

sterkt kort

Betydning og bruk

noe eller noen som er verdt å satse på;
Se: kort
Eksempel
  • vårt sterkeste kort på stafetten
Artikkelside

sikkert kort

Betydning og bruk

noe eller noen som er verdt å satse på;
Se: kort
Eksempel
  • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

verd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av verdt

Betydning og bruk

  1. økonomisk verdi (1)
    Eksempel
    • en eiendom uten verd
  2. egenskap ved noe
    Eksempel
    • opplysninger av stort verd

Faste uttrykk

  • la stå ved sitt verd
    la det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det
    • andres arbeid får stå ved sitt verd når en ikke kan vurdere det
Artikkelside

umake 1, umak

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmak nøytrum eller úmaki m; fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er ikke umaken verdt;
  • han ville ikke gjøre seg den umake å lage middag

Faste uttrykk

  • spilt umake
    bortkastet arbeid
Artikkelside

sild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp, store øyne og underbitt;
Clupea harengus
Eksempel
  • fiske sild;
  • ha sild og poteter til middag

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd fem millionar kroner;
    • vere verd prisen
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det

Faste uttrykk

  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren
Artikkelside

umak

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmak n, úmaki m; frå lågtysk og mak (1

Tyding og bruk

Døme
  • dette blir (ein) umak for deg;
  • føre umak på – bry (nokon);
  • (ikkje) vere redd for ein umak;
  • spare seg den umaken;
  • det er umaken verdt;
  • takk for umaken

Faste uttrykk

  • gjere seg umak med
    røyne seg;
    anstrengje seg
Artikkelside

løne, lønne

løna, lønna

verb

Opphav

norrønt launa; av løn (1

Tyding og bruk

  1. gje i vederlag
    Døme
    • løne nokon for noko
    • brukt som adjektiv
      • lønande arbeid
  2. gje løn;
    betale for arbeid;
    jamfør lønt (2)
    Døme
    • løne nokon godt;
    • bedrifta lønte dei dårleg

Faste uttrykk

  • løne seg
    • gje (god) forteneste;
      gje rimeleg vederlag
      • drifta løner seg ikkje
    • vere klokt;
      vere umaken verdt
      • det løner seg ikkje å bli sint
Artikkelside

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande på
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sine godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med
Artikkelside

hevd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘som er verdt å ha’, av hæv; samanheng med hevd (2

Tyding og bruk

  1. det å vere halden ved like;
    god stand
    Døme
    • beitemarka er i god hevd
  3. dyrking og betring av jorda

Faste uttrykk

  • halde i hevd
    halde ved like
    • halde tradisjonen i hevd;
    • garden er halden i god hevd
Artikkelside

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside

åthug

substantiv hankjønn

Opphav

av åt (2

Tyding og bruk

det å leggje merke til;
(positiv) merksemd, interesse, åtgaum
Døme
  • vekkje åthug;
  • det finst mangt der som er åthug verdt;
  • det var liten åthug og interesse for saka
Artikkelside

ikkje verd fem øre

Tyding og bruk

utan verdi;
Sjå: øre
Døme
  • rapporten er ikkje verd fem øre;
  • det er ikkje verdt fem øre
Artikkelside

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

Døme
  • eit vitskapleg studium;
  • det gamle kartet er eit studium verdt;
  • statsvitskaplege studium;
  • vere ferdig med studia ved universitetet
Artikkelside
Side 1 av 8