Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
146 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

vedtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre vedtak om noe;
  • et enstemmig vedtak;
  • bindende vedtak;
  • etter vedtak i kommunestyret
Artikkelside

sådan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt svádan

Betydning og bruk

av en type som nettopp er omtalt, eller som går fram av situasjonen;
Eksempel
  • han kritiserer kommunens kulturpolitikk eller snarere mangel på sådan;
  • regjeringen har ikke før fattet et sådant vedtak;
  • ungdomsklubber, eller mangelen på sådanne, var tema på møtet

Faste uttrykk

  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside

avgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
    Eksempel
    • avgjøre hvem som er sterkest;
    • det avgjør saken
  2. Eksempel
    • det kan vi avgjøre senere;
    • det må du selv avgjøre;
    • det skal hun avgjøre
  3. gjøre endelig vedtak i en sak
    Eksempel
    • saken blir avgjort i statsråd
  4. gjøre utslaget
    Eksempel
    • kondisjonen avgjorde kampen
Artikkelside

den utøvende makt

Betydning og bruk

myndighet til å sette vedtak i verk, lovgivende;
til forskjell fra dømmende;
Artikkelside

demokratisk sentralisme

Betydning og bruk

prinsipp om at et (kommunistisk) partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak den sentrale partiledelsen fatter;
Artikkelside

forfordele

verb

Opphav

fra lavtysk vorvordelen, vor ‘bort fra’ og vordelen ‘gi fordel’; betydningen ‘gi mer enn rimelig’ er trolig påvirket av fordel

Betydning og bruk

  1. gi noen mindre enn det som er rimelig eller rettferdig
    Eksempel
    • det var en skuffelse å bli forfordelt i arveoppgjøret;
    • ikke si at du er krenket og forfordelt
  2. i nyere språkbruk: gi noen mer enn det som er rimelig eller rettferdig;
    Eksempel
    • makthaverne kritiseres for å forfordele sine egne;
    • de ble ofte forfordelt med vedtak i deres favør
Artikkelside

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppgi grunn (1, 7) for;
Eksempel
  • begrunne en avgjørelse;
  • begrunne oppsigelsen;
  • hvordan vil du begrunne det?
  • begrunne et vedtak;
  • antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
  • særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
  • brukt som adjektiv:
    • utarbeide et begrunnet forslag;
    • ha en begrunnet mistanke om noe;
    • ha et begrunnet håp om at det skal gå bra
Artikkelside

avholdende

adjektiv

Opphav

av avholde

Betydning og bruk

  1. som avholder seg fra nyting;
    • brukt som adverb:
      • leve avholdende
  2. Eksempel
    • hun har vært avholdende de siste seks årene
  3. som unnlater å ta stilling
    Eksempel
    • gjøre et vedtak med én avholdende stemme
    • brukt som adverb:
      • stemme avholdende
Artikkelside

veto

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘jeg forbyr’

Betydning og bruk

rett til å hindre vedtak eller forkaste lovforslag
Eksempel
  • nedlegge veto mot noe

Faste uttrykk

  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
  • utsettende veto
    veto som bare for en tid stanser et lovforslag;
    suspensivt veto
Artikkelside

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Betydning og bruk

ideologi eller politikk som fremmer sterk sentralisering av makt

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    prinsipp om at et (kommunistisk) partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak den sentrale partiledelsen fatter
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

vedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tak (2

Tyding og bruk

  1. avgjerd (teken ved avrøysting);
    fråsegn der ei avgjerd blir fastslått
    Døme
    • gjere vedtak om noko;
    • gjere eit samrøystes vedtak;
    • bindande vedtak;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: rettsavgjerd som ikkje er dom
Artikkelside

vedta, vedtake

vedtaka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit vedtak, avgjere, fastsetje
    Døme
    • vedta eit framlegg med stort fleirtal;
    • vedta å utsetje å saka
  2. Døme
    • vedta eit førelegg

Faste uttrykk

  • opplese og vedteke
    ei vanleg oppfatning
    • ein opplesen og vedteken praksis
Artikkelside

lovstridig

adjektiv

Opphav

av lov (1

Tyding og bruk

ikkje i samsvar med lova;
Døme
  • eit lovstridig vedtak
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

gjeven

adjektiv

Opphav

av gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;
som ligg føre;
vedteken, fastsett;
Døme
  • ei gjeven budsjettramme;
  • eit gjeve vedtak;
  • kulturelt gjevne skikkar endrar seg sakte

Faste uttrykk

  • ta for gjeven
    rekne som sjølvsagt
    • ikkje ta livet for gjeve
Artikkelside

veto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eg forbyr’

Tyding og bruk

rett til å hindre vedtak eller forkaste lovframlegg
Døme
  • leggje ned veto mot noko

Faste uttrykk

  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
  • utsetjande veto
    veto som berre mellombels stoggar eit lovforslag;
    suspensivt veto
Artikkelside

utsetjande, utsettande

adjektiv

Tyding og bruk

som utset
Døme
  • gjere vedtak om utsetjande verknad

Faste uttrykk

  • utsetjande veto
    veto som berre mellombels stoggar eit lovforslag;
    suspensivt veto
Artikkelside

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land
Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

  1. nokså vinkelrett på (lengde)retninga;
    til sides, i breidda
    • tvers av fyret – i høve til kystretninga;
    • segle tvers over fjorden;
    • gå tvers over gata
  2. heilt
    • gå tvers igjennom veggen;
    • ho er tvers igjennom ærleg – heilt ut
  3. med substantivisk funksjon etter preposisjon:
    • på tvers av land;
    • vedtak på tvers av folkeviljen – imot;
    • gå på tvers – sidelengs;
    • alt går på tvers – på tverke;
    • både på langs og på tvers

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside
Side 1 av 8