Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

varsle

verb

Opphav

av varsel

Betydning og bruk

  1. informere om fare, lovbrudd eller lignende;
    Eksempel
    • varsle politiet;
    • passerende tog varsles med lyssignal;
    • hun varslet om mobbing;
    • det ble varslet om glatte veier;
    • hunden varsler
  2. gi beskjed om noe som skal skje
    Eksempel
    • varsle streik;
    • butikken varsler at de skal stenge;
    • det er varslet kuling
  3. være tegn på;
    Eksempel
    • uglens skrik varsler ulykke

varslingsplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt til å varsle (1) om noe
Eksempel
  • bilister har varslingsplikt dersom de kjører på et dyr

varsler

substantiv hankjønn

Opphav

av varsle

Betydning og bruk

  1. spurvefugl i varslerfamilien med krumt nebb som lever av insekter, fugler og små pattedyr;
    Lanius excubitor
  2. person som melder fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold
    Eksempel
    • kontrollutvalget ba om et møte med varsleren som først sendte inn bekymringsmeldingen

varsellampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. lampe som blir brukt til til å varsle om fare eller noe annet en bør være oppmerksom på
    Eksempel
    • varsellampa på dashbordet signaliserte feil på bremsene
  2. i overført betydning: tegn på at noe uønsket kommer til å skje
    Eksempel
    • varsellampene blinker når kapitalen flytter ut av landet

varselklokke, varselsklokke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. klokke som ringer for å varsle om fare eller lignende
    Eksempel
    • bommene er nede, det blinker rødt og varselklokkene kimer
  2. i overført betydning: varsel om at en bør være oppmerksom på noe
    Eksempel
    • påstandene fikk varselklokkene til å ringe

vare 3

verb

Opphav

norrønt vara; beslektet med var (3

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    være forsiktig, vokte seg

varseltrekant, varselstrekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lysreflekterende, rød trekant som stilles opp for å varsle om noe som kan være farlig for andre trafikanter, for eksempel en havarert bil
    Eksempel
    • det er påbudt å ha varseltrekant i bilen
  2. illustrasjon av varseltrekant for å varsle om fare eller noe en bør være oppmerksom på
    Eksempel
    • medisinflasken har en varseltrekant som advarer om bivirkninger

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien
  2. om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender;

tåkelur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;

vekkerur, vekkeur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

klokke (1, 2) med mekanisme som kan stilles inn til å varsle på en viss tid;

Nynorskordboka 44 oppslagsord

varsle

varsla

verb

Opphav

av varsel

Tyding og bruk

  1. informere om fare, lovbrot eller liknande;
    Døme
    • varsle politiet;
    • dei varslar om passerande tog med lyssignal;
    • han varsla om mobbing;
    • det vart varsla om glatte vegar;
    • hunden varslar
  2. gje melding om noko som skal skje
    Døme
    • varsle streik frå måndag;
    • tromma varslar at no kjem noko nytt;
    • det er varsla kuling
  3. vere teikn på;
    Døme
    • den gamle trua at uglar varslar død

varsellampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lampe som blir brukt til å varsle om fare eller noko anna ein bør vere merksam på
    Døme
    • varsellampene fekk hindra bilistar i å køyre inn i tunnelen
  2. i overført tyding: teikn på at noko uynskt kjem til å skje
    Døme
    • omsetningssvikt har fått varsellampene til å blinke

varslingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å varsle (1) om noko
Døme
  • tilsette ved skulen har varslingsplikt dersom dei får kunnskap om mobbing

varslar

substantiv hankjønn

Opphav

av varsle

Tyding og bruk

  1. sporvefugl i varslarfamilien med krumt nebb, som lever av insekt, fuglar og små pattedyr;
    Lanius excubitor
  2. person som melder frå om ulovlege eller kritikkverdige tilhøve
    Døme
    • kontrollutvalet har hatt møte med varslarane som sendte inn meldinga om kritikkverdige tilhøve

varseltrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lysreflekterande, raud trekant som ein stiller opp for å varsle om noko som kan vere farlig for andre trafikantar, til dømes ein havarert bil
    Døme
    • alle bilar skal ha med varseltrekant
  2. illustrasjon av ein varseltrekant for å varsle om fare eller noko ein bør vere merksam på
    Døme
    • moglege biverknader av medisinen er avmerkte med varseltrekant på emballasjen

varselklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. klokke som ringjer for å varsle om fare eller liknande
    Døme
    • varselklokka på omnen ringjer når egga er kokte
  2. i overført tyding: varsel om at ein bør vere merksam på noko
    Døme
    • ein påstand som fekk varselklokkene til å ringje

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
  2. om eldre forhold: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar;

ekstremvêrvarsel, ekstremvervarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel som blir sendt ut for å varsle om ekstremvêr;
Døme
  • meteorologane vurderer å sende ut ekstremvêrvarsel

ekstremvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel som blir sendt ut for å varsle om ekstremvêr;
Døme
  • det kom ekstremvarsel om uvêret

vekkjarur, vekkarur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klokke (1, 2) med mekanisme som kan stillast inn til å varsle på ei viss tid;