Avansert søk

101 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av latin variare; jamfør variere

Betydning og bruk

type som skiller seg fra lignende typer
Eksempel
  • alkoholfrie varianter;
  • treningstøy i alle varianter;
  • en språklig variant

emo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk emotional ‘emosjonell’

Betydning og bruk

  1. melodiøs og følelsesladet variant av punkrock
    Eksempel
    • høre på punk, symfonisk rock og emo
  2. subkultur der en dyrker et mørkt syn på livet, sprunget ut av kulturen rundt punkrocken
  3. person som dyrker et mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminket
    Eksempel
    • svartkledde emoer

trossamfunn, trussamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe mennesker med samme (variant av) religion
Eksempel
  • det mosaiske trossamfunn;
  • han brøt med kirken og dannet et nytt trossamfunn

syl-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt foran l

Betydning og bruk

med-, sam-, sammen-;
i ord som syllogisme

sym-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt foran b, f, m og p

Betydning og bruk

med-, sam-, sammen-;

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet

utgave

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

utforming eller versjon en publikasjon eller gjenstand kan foreligge i;
variant, versjon;
forkortet utg.
Eksempel
  • en roman i forkortet utgave;
  • en ny og forbedret utgave av platespilleren

frøsen

adjektiv

Opphav

variant av frossen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de er ikke frøsne av seg

sølvrev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. variant av rødrev med pels som er svart med hvite hårspisser
  2. eldre, kjekk mann med grått eller sølvhvitt hår
    Eksempel
    • han var en ordentlig sølvrev

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt

Nynorskordboka 49 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av latin variare; jamfør variere

Tyding og bruk

type som skil seg frå liknande typar
Døme
  • det finst fleire variantar av kursa;
  • ulike variantar av engelsk uttale

sym-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt framfor b, f, m og p

Tyding og bruk

med-, sam-, saman-;

syl-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt framfor l

Tyding og bruk

med-, sam-, saman-;
i ord som syllogisme

særspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir brukt av personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke;
til skilnad frå allmennspråk
Døme
  • det er særleg i ordtilfanget at eit særspråk merkjer seg ut

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

utgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

utforming som ein publikasjon eller ein ting har;
variant, versjon;
forkorta utg.
Døme
  • Bibelen, nynorsk utgåve;
  • ei forkorta utgåve av romanen;
  • ei eldre utgåve av telefonen

sølvrev, sylvrev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. variant av raudrev med ein pels av svarte hår som er kvite ytst
  2. eldre, kjekk mann med grått eller sølvkvitt hår
    Døme
    • kven er han sølvreven der borte?

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform påverka av sosiale faktorar, i motsetnad til av geografiske eller temporale;
jamfør dialekt

modifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør modifisere

Tyding og bruk

  1. mindre endring;
    Døme
    • framlegget vart godteke med visse modifikasjonar
  2. modifisert type;

Faste uttrykk

  • ei sanning med modifikasjonar
    ikkje heilt sant;
    meir lygn enn sanning

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon