Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av latin variare; jamfør variere

Betydning og bruk

type som skiller seg fra lignende typer
Eksempel
  • alkoholfrie varianter;
  • treningstøy i alle varianter;
  • en språklig variant

sølvrev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. variant av rødrev med pels som er svart med hvite hårspisser
  2. eldre, kjekk mann med grått eller sølvhvitt hår
    Eksempel
    • han var en ordentlig sølvrev

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg (muntlig eller skriftlig);
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet

modifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør modifisere

Betydning og bruk

  1. mindre endring;
    Eksempel
    • forslaget ble godtatt med visse modifikasjoner
  2. modifisert type;

Faste uttrykk

  • en sannhet med modifikasjoner
    ikke helt sant;
    mer løgn enn sannhet

form

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper

fore 1, føre 3

adverb

Opphav

norrønt fyrir; variant av for (4

Faste uttrykk

  • gjøre seg fore med
    være omhyggelig;
    gjøre seg umak med
  • ha noe fore
    ha en plan eller noe å gjøre
  • sette seg fore
    bestemme seg for

uttalevariant

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør variant

Betydning og bruk

hver av flere måter å uttale et ord på

versjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av vertere ‘vende’

Betydning og bruk

variant av noe som også fins i en eller flere andre eller tidligere varianter;
Eksempel
  • sagnet fins i flere versjoner;
  • jeg har hørt en annen versjon av den historien;
  • den franske versjonen av avtalen

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Betydning og bruk

  1. kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn eller egenskaper;
    (typisk) representant for en slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Eksempel
    • forskjellige typer ost;
    • skibindinger av den gamle typen
  2. person som er en typisk representant for en gruppe
    Eksempel
    • han er typen på en framgangsrik forretningsmann;
    • hun er ikke min type
  3. særegen og forenklet person (2) i litteratur, film eller lignende
    Eksempel
    • skape typer som folk kjenner seg igjen i
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallende trekk)
    Eksempel
    • en skummel type;
    • han var litt av en type;
    • det stod noen typer og hang på gatehjørnet
  5. mannlig kjæreste
    Eksempel
    • få seg type;
    • typen hennes ble med på turen
  6. i typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn til å trykke på papir eller lignende;
    trykt skrifttegn
    Eksempel
    • skifte typer i skrivemaskinen;
    • overskriften står med fete typer

Nynorskordboka 48 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av latin variare; jamfør variere

Tyding og bruk

type som skil seg frå liknande typar
Døme
  • det finst fleire variantar av kursa;
  • ulike variantar av engelsk uttale

sølvrev, sylvrev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. variant av raudrev med ein pels av svarte hår som er kvite ytst
  2. eldre, kjekk mann med grått eller sølvkvitt hår
    Døme
    • kven er han sølvreven der borte?

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform påverka av sosiale faktorar, i motsetnad til av geografiske eller temporale;
jamfør dialekt

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg);
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

modifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør modifisere

Tyding og bruk

  1. mindre endring;
    Døme
    • framlegget vart godteke med visse modifikasjonar
  2. modifisert type;

Faste uttrykk

  • ei sanning med modifikasjonar
    ikkje heilt sant;
    meir lygn enn sanning

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon

versjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

variant av noko som òg finst i ein eller fleire andre eller tidlegare variantar;
Døme
  • soga finst i fleire versjonar;
  • den franske versjonen av avtala

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

tropefeber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

variant av malaria

variasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør variere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er stor variasjon i arbeidet
  2. varierande form;
    Døme
    • leiker i alle variasjonar;
    • Bachs variasjonar over eit tema av Vivaldi;
    • tema med variasjonar