Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå eller gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt;
    • tårnet vakler;
    • vakle av gårde med stive knær
    • brukt som adjektiv:
      • gå med vaklende skritt
  2. være usikker i en beslutning;
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • brukt som adjektiv:
      • et vaklende sinn
  3. være preget av usikkerhet;
    Eksempel
    • smilet ditt vakler;
    • vakle i troen
    • brukt som adjektiv:
      • vaklende økonomi;
      • en vaklende teori

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

vegelsinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av eldre dansk hvegel ‘vaklende, ustadig’

Betydning og bruk

ustadig og skiftende sinn;

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr jamfør hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som står eller hviler fast og godt;
    til forskjell fra ustø, vaklende
    Eksempel
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell;
    • her må en være både nøye og stø på hånden
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. pålitelig og solid;
    Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. med god kunnskap eller ferdighet;
    Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • elevene var blitt ganske stø på matlaging
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens

ustø

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke står eller holdes stødig;
    Eksempel
    • være ustø på foten;
    • si noe med ustø stemme
    • brukt som adverb:
      • bordet står ustøtt
  2. som ikke har fullgode ferdigheter i noe
    Eksempel
    • være ustø i rettskriving

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan være eller bli farlig;
    Eksempel
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker;
    • det er meldt ganske usikkert vær
  2. som en ikke kan vite noe om;
    som en ikke kan vite helt sikkert;
    Eksempel
    • gå en usikker framtid i møte;
    • utfallet er høyst usikkert;
    • det er foreløpig usikkert hvem som vil motta prisen
  3. dårlig fundert;
    Eksempel
    • en usikker værmelding;
    • komme med svært usikre spådommer
  4. som har lav selvtillit;
    Eksempel
    • føle seg usikker;
    • bli usikker i møte med fremmede
  5. som vitner om usikkerhet;
    ustø, vaklende, famlende
    Eksempel
    • si noe med usikker stemme;
    • ta noen usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • se usikkert på noen

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang uten prevensjonsmiddel
  • være usikker på noe
    ikke vite sikkert;
    tvile (1)
    • være usikker på hva som er rett svar;
    • han er fremdeles usikker på om det var en god avgjørelse

synser

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Betydning og bruk

person som stadig uttaler seg offentlig om forskjellige saker, ofte på vaklende grunnlag

ruglete 2, ruglet 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. ustø, vaklende
    Eksempel
    • en ruglete stol
  2. ustabil, omskiftelig
    Eksempel
    • et ruglete aksjemarked

inkonsekvent

adjektiv

Betydning og bruk

ikke konsekvent;
ulogisk, selvmotsigende
Eksempel
  • selskapets praksis er vaklende og inkonsekvent

Nynorskordboka 0 oppslagsord