Bokmålsordboka
ustadighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ustadighet | ustadigheten | ustadigheter | ustadighetene |
| hunkjønn | ei/en ustadighet | ustadigheta | ||
Betydning og bruk
det å være ustadig
Eksempel
- ungen ble rastløs av foreldrenes ustadighet