Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

utvendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, av wenden ‘vende’

Betydning og bruk

  1. som er på utsiden;
    Eksempel
    • pusse vinduene utvendig;
    • vise utvendig ro tross sterk indre spenning
  2. Eksempel
    • gi emnet en utvendig behandling
Artikkelside

tårnklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stort ur (2 utvendig på et tårn;
  2. Eksempel
    • tårnklokka slo fire
Artikkelside

tåhette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. lær- eller stoffstykke som stiver av spissen på sko eller støvel innvendig;
  2. lær- eller stoffstykke som dekker tåa på sko eller støvel utvendig
Artikkelside

bigott

adjektiv

Uttale

bigåtˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

from på en overdrevet og utvendig måte;
Artikkelside

stilksporesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sopp i rekken Basidiomycetes med kjønnede sporer som utvikler seg utvendig på små stilker;
til forskjell fra sekksporesopp
Artikkelside

strangulere

verb

Opphav

fra latin, av gresk strangale ‘reip’

Betydning og bruk

kvele (ved utvendig trykk på halsen)
Artikkelside

sålbenk

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sohlbank, av ‘såle’ og ‘benk’

Betydning og bruk

(skrått) brett under vindu utvendig på hus;
Artikkelside

skipshud

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

utvendig kledning på skipsside;
jamfør hud (3)
Eksempel
  • det var flerret et stort hull i skipshuden
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst ute
    Eksempel
    • de ytre byområdene;
    • det ytre bordlaget;
    • det ytre verdensrommet
  2. som ligger nærmere havet eller kysten
    Eksempel
    • de ytre delene av Troms;
    • full storm i ytre strøk
  3. om angrepsspiller i fotball: som står lengst til høyre eller venstre side av banen
    Eksempel
    • spille ytre høyre
  4. som angår utseende eller overflate;
    utvendig, overflatisk
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
  5. som kommer eller virker utenfra
    Eksempel
    • ytre påvirkning;
    • en ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiende
  6. som befinner seg lengst ute til høyre eller venstre i politikken
    Eksempel
    • være på ytre venstre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å se til;
    tilsynelatende
    • i det ytre et vellykket liv
Artikkelside

meis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt meiss

Betydning og bruk

  1. vidjekurv til kløvsal eller til å bære på ryggen;
    grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
  2. bærende ramme på ryggsekk
    Eksempel
    • en nylonsekk med utvendig meis
  3. Eksempel
    • en ettåring i meis på ryggen
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

utvendig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, av wenden ‘vende’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utvendig måling;
    • vaske vindauga utvendig og innvendig;
    • ho har ei utvendig ro trass i spenninga;
    • berre utvendig glans
  2. Døme
    • ei utvendig behandling av emnet
Artikkelside

tårnur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort ur (2 utvendig på eit tårn
Artikkelside

tårnklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stort ur (2 utvendig på eit tårn;
  2. Døme
    • tårnklokka slo fem
Artikkelside

tåhette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lêr- eller stoffstykke som stivar av spissen på sko eller støvel innvendig;
  2. lêr- eller stoffstykke som dekkjer tåa på sko eller støvel utvendig
Artikkelside

stilksporesopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sopp i rekkja Basidiomycetes med kjønna sporar som utviklar seg utvendig på små stilker;
til skilnad frå sekksporesopp
Artikkelside

skipshud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utvendig kledning på skipsside;
jamfør hud (3)
Døme
  • det var flerra eit stort hol i skipshuden
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; frå lågtysk ‘krumma’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kranke tider
  2. Døme
    • kjenne seg krank

Faste uttrykk

  • utan blank og innan krank
    om folk: ikkje så fin innvendig som utvendig
Artikkelside

fasade

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk face ‘andlet’

Tyding og bruk

  1. utvendig side på ein bygning, ofte om framsida med hovudinngangen
    Døme
    • ha planar for utforminga av fasadane på bygget;
    • gjere om fasaden på hotellet
  2. Døme
    • ha fasaden i orden

Faste uttrykk

  • berge fasaden
    berge æra;
    vise seg upåverka
Artikkelside

vestlandspanel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utvendig liggjande panel der det eine bordet dekkjer litt av det andre
Artikkelside