Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

utfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utfelle;
    det å skille ut stoff i en væske i fast form
    Eksempel
    • utfelling av jern og kobber i vannledningene
  2. stoff som har blitt utfelt
    Eksempel
    • utfellingene avleiret seg i bunnen av karet
Artikkelside

nodul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin ‘liten knute’

Betydning og bruk

  1. knollformet avleiring av mangan på havbunnen
  2. kuleformet utfelling i metall
Artikkelside

konkrement

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin concrescere ‘vokse sammen, stivne’

Betydning og bruk

steindannelse i kroppens hulrom eller vev, oppstått ved utfelling av salter
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

utfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle ut;
    det å skilje ut stoff i ei væske i fast form
    Døme
    • elektrolytisk utfelling av nikkel
  2. stoff som har vorte felt ut
    Døme
    • bassenget var fullt av utfellingar
Artikkelside

nodul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin ‘liten knute’

Tyding og bruk

  1. knollforma avleiring av mangan på havbotnen
  2. kuleforma utfelling i metall
Artikkelside

felling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle
    Døme
    • hårfelling;
    • tannfelling;
    • utfelling;
    • felling av rein
  2. skøyt, spor, innskurd i trestykke eller liknande som skal fellast saman
Artikkelside

konkrement

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman, stivne’

Tyding og bruk

steinlaging i holrom eller vev i kroppen, oppstått ved utfelling av salt
Artikkelside