Bokmålsordboka
konkrement
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et konkrement | konkrementet | konkrementkonkrementer | konkrementakonkrementene |
Opphav
av latin concrescere ‘vokse sammen, stivne’Betydning og bruk
steindannelse i kroppens hulrom eller vev, oppstått ved utfelling av salter