Avansert søk

122 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

ur 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • raset startet 100 meter oppe i ura

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

bygge eller dekke med (større) steiner
Eksempel
  • ure opp en mur;
  • ure ned kjøttet

slett 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. timetall på ur, markert ved slag;
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Eksempel
    • ved tolv slett

stemplingsur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

innretning på arbeidsplass som registrerer når ansatte kommer og går

stueur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stue (1, 3);

frøken Ur

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
Se: ur

timer, taimer

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. mekanisme i et elektronisk apparat som setter i gang eller avslutter en prosess etter innstilt tid;
    Eksempel
    • vaskemaskin med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • sette timeren til å telle ned to minutter

telefonur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 som en kunne ringe til for å få vite gjeldende klokkeslett;
jamfør frøken Ur

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk; fra malayisk tambaga ‘kopper’

Betydning og bruk

  1. messing som ligner gull, brukt i smykker og ur

Nynorskordboka 64 oppslagsord

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • hamne i ura

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde

slett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av slå (2

Tyding og bruk

  1. timetal på ur, gjeve med slag (1, 1);
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Døme
    • ved tolv slett

stemplingsur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (2

Tyding og bruk

innretning på arbeidsplass som registrerer når tilsette kjem og går

stoveur, stueur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (2

Tyding og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stove (4);

frøken Ur

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
Sjå: ur

timer, taimar

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid;
    Døme
    • steikeomn med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • setje timeren til å telje ned to minutt

telefonur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
jamfør frøken Ur

skipsur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (2 som på skip i oversjøisk fart ein stiller slik at det viser sann soltid på den staden skipet er