Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
124 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
ur
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
urð
Betydning og bruk
haug, skråning av større og mindre steiner (fra isbreer
eller
senere forvitring og ras)
Eksempel
steinur
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
latin
og
,
gresk
hora
‘tid, time’
;
beslektet
med
år
Betydning og bruk
apparat
eller
mekanisme som viser tiden
som etterledd i ord som
armbåndsur
lommeur
solur
stemplingsur
veggur
vekkerur
Artikkelside
ure
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ur
(
1
I)
Betydning og bruk
Eksempel
ure
ned
–
dekke med stein
;
ure
opp
–
legge
eller
bygge opp med stein
Artikkelside
dall
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
dallur
;
færøysk
døll(ur)
Betydning og bruk
lite
lagget
kar med lokk og hank
;
ambar
Eksempel
en dall med smør
Artikkelside
sveitserur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ur
(
2
II)
som lages i Sveits
Artikkelside
lommeur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ur
(
2
II)
, klokke til å feste i kjede og ha i lomme
Artikkelside
presisjonsur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
presisjon
Betydning og bruk
ur
(
2
II)
som viser nøyaktig tid
Artikkelside
urfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ur-
Betydning og bruk
folkegruppe som er etterkommere av dem som bodde i et visst område før det ble kolonisert eller på annen måte politisk dominert av andre folkegrupper
;
jamfør
urbefolkning
Eksempel
samene er det eneste urfolket i Norge
;
representanter for alle urfolkene i Brasil
Artikkelside
urbefolkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ur-
Betydning og bruk
befolkning som består av ett eller flere
urfolk
i et område
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over, forbi med noe
Artikkelside
Nynorskordboka
68
oppslagsord
ur
1
I
,
urd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
urð
Tyding og bruk
(skrått) lende dekt med (store) steinar (frå isbrear
eller
seinare forvitring og ras)
Døme
stein
ur
;
hamne i
ura
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úr
n
‘yr’
Tyding og bruk
regnsky
sno
(
1
I)
;
kald trekk
;
luftdrag
Artikkelside
ur
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
lys flekk i skylaget nær sola (mellom anna brukt som grunnlag for å spå vêret)
Artikkelside
ur
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
gresk
og latin
hora
;
samanheng
med
år
(
3
III)
Tyding og bruk
apparat
eller
mekanisme som viser tid på døgnet, av skiftande prinsipp, form og bruk
Døme
uret i tårnet
;
forretning for ur og optikk
som etterledd i ord som
armbandsur
lommeur
solur
stemplingsur
veggur
vekkarur
Artikkelside
urde
,
ure
urda, ura
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
byggje
eller
dekkje med (større) steinar
Døme
urde
opp ein mur
;
urde
ned kjøt
Artikkelside
dall
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
dallur
;
færøysk
døll
(
ur
)
Tyding og bruk
lite
lagga
kjerald med lok og hank
;
ambar
Døme
ein dall med smør
Artikkelside
lommeur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ur
(
4
IV)
, klokke til å feste i kjede og ha i lomma
Artikkelside
presisjonsur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
presisjon
Tyding og bruk
ur
(
4
IV)
som viser nøyaktig tid
Artikkelside
opptrekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
trekk
(
3
III)
Tyding og bruk
det å trekkje noko opp
Døme
eit gammaldags ur med opptrekk
i meteorologi: særmerkt skyformasjon før det blir nedbør
draghjelp
(1)
Døme
løparen køyrde eit opptrekk for lagkameraten
stad å dra opp båtar på land
;
jamfør
slipp
(
2
II)
Døme
planere eit opptrekk for fiskebåtane
Artikkelside
urbefolkning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ur-
Tyding og bruk
befolkning som består av eitt eller fleire
urfolk
i eit område
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100