Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
119 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
ur
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
urð
Betydning og bruk
haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer
eller
senere forvitring og ras)
Eksempel
raset startet 100 meter oppe i ura
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
gresk
og
latin
hora
‘tid, time’
;
beslektet
med
år
Betydning og bruk
apparat
eller
mekanisme som viser tid på døgnet
som etterledd i ord som
armbåndsur
solur
stemplingsur
veggur
vekkerur
Artikkelside
ure
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ur
(
1
I)
Betydning og bruk
bygge
eller
dekke med (større) steiner
Eksempel
ure
opp en mur
;
ure
ned kjøttet
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
viserur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ur
(
2
II)
Betydning og bruk
(armbånds)ur med
visere
;
til forskjell fra
sifferur
Artikkelside
steinur
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ur
(
1
I)
(med store steiner)
Artikkelside
urfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utdødd, fiskelignende virveldyr fra
oldtiden
;
jamfør
ur-
(1)
Artikkelside
urete
,
uret
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om terreng: med
ur
(
1
I)
eller mye stein
Eksempel
stien går i et
urete
parti ved vannet
Artikkelside
urbefolkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ur-
Betydning og bruk
befolkning som består av ett eller flere
urfolk
i et område
Eksempel
urbefolkningen i Amazonas
Artikkelside
uravstemning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skriftlig avstemning i organisasjon
eller
forening der alle medlemmene har stemmerett
;
jamfør
ur-
(3)
Eksempel
lønnsavtalen ble godkjent ved
uravstemning
Artikkelside
Nynorskordboka
63
oppslagsord
ur
1
I
,
urd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
urð
Tyding og bruk
(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear
eller
seinare forvitring og ras)
Døme
hamne i
ura
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
gresk
og latin
hora
;
samanheng
med
år
(
3
III)
Tyding og bruk
apparat
eller
mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
uret i tårnet
;
forretning for ur og optikk
som etterledd i ord som
armbandsur
solur
stemplingsur
veggur
vekkarur
Artikkelside
ure
,
urde
ura, urda
verb
Vis bøying
Opphav
av
ur
(
1
I)
Tyding og bruk
byggje
eller
dekkje med (større) steinar
Døme
urde
opp ein mur
;
urde
ned dei døde
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
visarur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
ur
(
2
II)
Tyding og bruk
(armbands)ur med
visarar
;
til skilnad frå
sifferur
Artikkelside
urbefolkning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ur-
Tyding og bruk
befolkning som består av eitt eller fleire
urfolk
i eit område
Døme
urbefolkninga i Amerika
Artikkelside
urfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utdøydd, fiskeliknande virveldyr frå
oldtida
;
jamfør
ur-
(1)
Artikkelside
urdyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyr frå
urtida
;
jamfør
ur-
(1)
eldre nemning for eincella dyr
;
protozo
Artikkelside
urete
,
urdete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om terreng: med
ur
(
1
I)
eller
mykje stein
Døme
ein gard med brattlendt og urete utmark
Artikkelside
uravrøysting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skriftleg avrøysting i organisasjon eller foreining der alle medlemene har røysterett
;
jamfør
ur-
(3)
Døme
lønsavtala vart godkjend ved
uravrøysting
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100