Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

undertrykker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som undertrykker eller tyranniserer;

undertrykke

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. (med makt) hindre noen i å utfolde seg fritt;
    Eksempel
    • diktatoren undertrykte folket;
    • regimet undertrykker kvinnene
    • brukt som adjektiv:
      • et undertrykt folk
  2. holde tilbake;
    hemme, stanse
    Eksempel
    • undertrykke en latter;
    • undertrykke sine følelser

underkuer

substantiv hankjønn

Opphav

av underkue

Betydning og bruk

person som kuer eller undertrykker noen

legitimitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at noe er lovlig;
det at noe er rettferdig eller moralsk forsvarlig
Eksempel
  • styresett uten demokratisk legitimitet undertrykker mediene

Nynorskordboka 1 oppslagsord

undertrykkje, undertrykke

undertrykkja, undertrykka

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. (med makt) hindre nokon i å utfalde seg fritt;
    Døme
    • diktatoren undertrykte folket;
    • regimet undertrykker minoritetsgruppene
    • brukt som adjektiv:
      • eit undertrykt folk
  2. halde tilbake eller nede;
    hemme, stanse
    Døme
    • undertrykkje ein geisp;
    • undertrykkje kjenslene sine