Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

undergruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gruppe innenfor en større gruppe;
Eksempel
  • bevegelsen har flere undergrupper
Artikkelside

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av varius; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. i biologi: undergruppe av en art;
    forkortet var.
  2. i språkvitenskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk
Artikkelside

underkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kultur (3) som er en undergruppe i en mer utbredt kultur, der medlemmene deler interesser, verdier, stil og lignende;
    Eksempel
    • en underkultur som står i motsetning til middelklassekulturen
  2. en eller flere vekster som dyrkes sammen med for eksempel korn, blant annet for å motvirke ugras
    Eksempel
    • hvitkløver kan brukes som underkultur i åkeren
Artikkelside

subkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur (3) som er en undergruppe i en mer utbredt kultur, der medlemmene deler interesser, verdier, stil og lignende;
jamfør motkultur
Eksempel
  • foreskjellige subkulturer;
  • subkulturen står i motsetning til middelklassekulturen;
  • svartmetallens subkultur
Artikkelside

possessiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

påsˊsesiv

Opphav

av possessiv (2

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker eiendomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘de fine sokkene mine’ er ‘mine’ et possessiv som står til ‘sokkene’
Artikkelside

gren 1, grein 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin familia ‘familie, husholdning’

Betydning og bruk

  1. gruppe som består av foreldre og barn og ofte utgjør en husstand
    Eksempel
    • en familie på fem;
    • familien Andersen;
    • jeg ønsker meg en stor familie
  2. personer som er knyttet sammen gjennom slektskap eller ekteskap
    Eksempel
    • være av god familie;
    • jeg er i familie med henne;
    • bare den nærmeste familie ble bedt i bryllupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av flere slekter;
    undergruppe av en orden (4)
  4. etterkommere etter ett avlsdyr
  5. i overført betydning: gruppe av ting eller fenomener som hører sammen
    Eksempel
    • i dag er psykiateren et aktet medlem av den medisinske familie;
    • en ny familie av datamaskiner ble introdusert på messen

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eget hjem med partner og få barn
Artikkelside

eiendomsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker eiendomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘deres katt’ er ‘deres’ et eiendomsord som står til ‘katt’
Artikkelside

mengdeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker mengde eller antall av noe det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘alle barna’ er ‘alle’ et mengdeord som står til ‘barna’
Artikkelside

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

undergruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe innanfor ei større gruppe;
Døme
  • sjukdomen kan delast opp i tre undergrupper
Artikkelside

underkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kultur (3) som er er ei undergruppe i ein meir utbreidd kultur, der medlemene deler interesser, verdier, stil og liknande;
    Døme
    • ein underkultur der ein kan kjenne seg heime saman med likesinna
  2. ein eller fleire vekstar som blir dyrka samen med til dømes korn, mellom anna for å halde nede ugras
    Døme
    • ei kornmark med kvitkløver som underkultur
Artikkelside

subkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur (3) som er er ei undergruppe i ein meir utbreidd kultur, der medlemene deler interesser, verdiar, stil og liknande;
jamfør motkultur
Døme
  • ulike subkulturar;
  • ein subkultur som går på tvers av normene i samfunnet;
  • subkulturen til raggarane
Artikkelside

possessiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

påsˊsesiv

Opphav

av possessiv (2

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘boka mi’ er ‘mi’ eit possessiv som står til ‘boka’
Artikkelside

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn
Artikkelside

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av varius; jamfør varia

Tyding og bruk

  1. i biologi: undergruppe av ei art;
    forkorta var.
  2. i språkvitskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrensa) art av språk
Artikkelside

mengdeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser mengd av eller tal på noko det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘ei fin jakke’ er ‘ei’ eit mengdeord som står til ‘jakke’
Artikkelside

dyreart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av dyr (1

Tyding og bruk

undergruppe av ei slekt (3)
Døme
  • mammuten er ei utdøydd dyreart
Artikkelside

demonstrativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘den bilen’ er ‘den’ eit demonstrativ som viser til ‘bilen’
Artikkelside