Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

undergruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe innenfor en større gruppe;

gren 1, grein 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin familia ‘familie, husholdning’

Betydning og bruk

  1. gruppe som består av foreldre og barn og ofte utgjør en husstand
    Eksempel
    • en familie på fem;
    • familien Andersen;
    • jeg ønsker meg en stor familie
  2. personer som er knyttet sammen gjennom slektskap eller ekteskap
    Eksempel
    • være av god familie;
    • jeg er i familie med henne;
    • bare den nærmeste familie ble bedt i bryllupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av flere slekter;
    undergruppe av en orden (4)
  4. etterkommere etter ett avlsdyr
  5. i overført betydning: gruppe av ting eller fenomener som hører sammen
    Eksempel
    • i dag er psykiateren et aktet medlem av den medisinske familie;
    • en ny familie av datamaskiner ble introdusert på messen

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eget hjem med partner og få barn

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av varius; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. i biologi: undergruppe av en art;
    forkortet var.
  2. i språkvitenskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk

eiendomsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker eiendomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘deres katt’ er ‘deres’ et eiendomsord som står til ‘katt’

mengdeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker mengde eller antall av noe det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘alle barna’ er ‘alle’ et mengdeord som står til ‘barna’

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin

austronesisk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til en undergruppe av språk med kjerneområde på øyene i Sørøst-Asia og Stillehavet
Eksempel
  • austronesiske språk

dyreart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dyr (1

Betydning og bruk

undergruppe av en slekt (3)
Eksempel
  • mammut er en utdødd dyreart

fraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med fragment

Betydning og bruk

  1. undergruppe av et parti eller en forening som i visse spørsmål inntar et særstandpunkt
    Eksempel
    • komiteen delte seg i flere fraksjoner
  2. i kjemi: produkt en får når en fraksjonerer et stoff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

undergruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe innanfor ei større gruppe;

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av varius; jamfør varia

Tyding og bruk

  1. i biologi: undergruppe av ei art;
    forkorta var.
  2. i språkvitskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrensa) art av språk

mengdeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser mengd av eller tal på noko det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘ei fin jakke’ er ‘ei’ eit mengdeord som står til ‘jakke’

dyreart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av dyr (1

Tyding og bruk

undergruppe av ei slekt (3)
Døme
  • mammuten er ei utdøydd dyreart

demonstrativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘den bilen’ er ‘den’ eit demonstrativ som viser til ‘bilen’

eigedomsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘foreldra hans’ er ‘hans’ eit eigedomsord som står til ‘foreldra’

peikeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘denne fuglen’ er ‘denne’ eit peikeord som viser til ‘fuglen’

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si